Om Jomfruland 2018-05-02T11:49:09+00:00

JOMFRULAND NASJONALPARK

Jomfruland nasjonalpark skal sikre kystnaturen, landskapet og kulturarven for framtida, slik at også kommende generasjoner får oppleve den fantastiske kystnaturen. Selv om områdene er underlagt strengt vern, skal områdene kunne brukes til fiske, landbruk, friluftsliv og opplevelser. Nasjonalparken skal også gi mer kunnskap, stolthet og større attraksjonskraft. Vern og bruk skal gå hånd i hånd.

Sjø og sjøbunn utgjør den klart største delen av nasjonalparken. Omtrent 15 000 mål med tareskoger, ålegrasenger, bløtbunn, skjellsand og israndavsetninger har nasjonal verdi som naturtyper. Naturtypene har viktige økologiske funksjoner både i og utenfor nasjonalparken, blant annet som oppvekst- og leveområder for fisk og skalldyr. De leverer samtidig viktige økosystemtjenester til oss mennesker.

Brosjyre om Jomfruland nasjonalpark utgitt sommeren 2017.

Brosjyre om Jomfruland nasjonalpark utgitt sommeren 2017.

Her kan du lese brosjyren om Jomfruland nasjonalpark

Sjøfugl og sjøpattedyr

I de grunne områdene nord for Stråholmen, mellom Jomfruland og Stråholmen og sør for Jomfruland er det mye sjøfugl. Det er flere viktige hekkeområder for sjøfugl i nasjonalparken og fast bestand av sel.

Naturtyper på land

Jomfruland har kanskje de fineste skogshagemarkene i kyststrøk i landet og store kystkantkratt. Sandkystvegetasjonen på Jomfruland har nasjonal verdi og sandtørrengene er de største i Norge. På Stråholmen er det strandenger, tang- og tarevoller og brakkvannsdammer med mulig internasjonal verdi.

Artsmangfold på land

Landarealet på 2 600 mål utgjør bare ca. to prosent av nasjonalparken, men med stor variasjon i livsmiljøer, er områdene svært artsrike i norsk sammenheng.
Jomfruland og Stråholmen er svært viktige rasteområder for fugl under trekket. Nord på Jomfruland og på Stråholmen hekker det nattergal, tornirisk og av og til tornskate og rosenfink. Jomfruland Fuglestasjon har registrert 318 fuglearter. Bare på Lista er det registrert flere her i landet.
I nasjonalparken er det sterkt truede plantearter som strandtorn, sodaurt, jordbærkløver, fjærehøymol og gul hornvalmue. Området er dessuten et av landets viktigste områder for planter med genressursverdi for mat og landbruk.
Skogshagemarkene på Jomfruland er viktige for ved- og marklevende sopp. Den gamle eik/hasselskogen og eikekjempene er levesteder for mange billearter. De tørre områdene på Jomfruland og på Stråholmen er spesielt viktige for beitemarksopp. Den åpne og solrike sandgrunnen nord på Jomfruland er hot-spot for biller og sommerfugler.
Hvis en ser alle organismegrupper under ett, er 154 arter oppført på Norsk Rødliste.

Isen og havet har formet landskapet

Raet dominerer i hele nasjonalparkens lengde, både i sjø og på land. Rullesteinstranda på utsiden av Jomfruland er nesten sju kilometer lang og den lengste åpne rullesteinstranda i Skagerrakområdet. Flere steder på holmene og på Stangnes er det jevne og fine svaberg og jettegryter.

Landskapsverdier

Det er mange steingjerder både på Stråholmen og Jomfruland som deler inn landskapet og gir det særpreg. Omtrent 700 mål av arealet i nasjonalparken på Jomfruland og Stråholmen er preget av beiting, slått og rydding gjennom tidene. Flere områder har nasjonal landskapsverdi.

Kulturminner

I tillegg til steingjerdene er det noen få kjente, eldre tids kulturminner på land. Antakelig er det en del eldre kulturminner som ikke er kjente. Det er registrert 18 kulturminner fra nyere tid på Jomfruland og Stråholmen. I sjø er det registrert 12 skipsvrak fra perioden 1700 til 1928.

Næringsfiske og fritidsfiske

Reketråling er det viktigste fiskeriet i Telemark, både i mengde og verdi. Det drives på dypt vann utenfor nasjonalparken. Fritidsfiske er viktig for kystkulturen og har verdi som fritidsaktivitet og tilskudd til husholdningene. Flere steder er det godt fiske etter sjøørret.

Landbruk

Eierne av tre gårder på Jomfruland driver med storfe, hest og sau. På Stråholmen er det en besetning med sau. Med lang vekstsesong kan storfe og hest gå ute store deler av året. Sauen som er av gammelnorsk rase, går ute hele året.