Våren 2022 fikk Jomfruland nasjonalparkstyre overlevert skjøtselsplan for kystlyngheiene på Styrmannsholmen og Larsholmen. Vinteren 2023 startet nasjonalparkstyret opp restaurering av kystlyngheia på Styrmannsholmen.
Kystlynghei er et av Norges eldste kulturlandskap, men trues i dag av økt gjengroing. Skjøtselsmetoden startet trolig opp for over 5000 år siden og har med årene utviklet seg til en naturtype med et rikt biologisk mangfold. Gjengroing er i dag den største trusselen mot kystlyngheiene våre.
I Jomfruland nasjonalpark er Styrmannsholmen og Larsholmen utenfor Portør kartlagt som kystlynghei. Basert på muntlige historier og tilgjengelig fotodokumentasjon ble holmene beitet frem til midten av 1900- tallet. Med bortfall av beitedyr og skjøtsel begynte trolig gengroingen av holmene på 1950- og 1960- tallet.
I mai 2022 fikk Jomfruland nasjonalparkstyre overlevert en egen skjøtselsplan for lyngheiene på Styrmannsholmen og Larsholmen. Skjøtselsplanen kan du lese ved å følge linken Skjøtselsplan for Styrmannsholmen og Larsholmen.
Skjøtselsplanen gir anbefalinger for restaurering, beitetrykk og fremtidig skjøtsel.
Arbeid med restaurering av kystlynghei på Styrmannsholmen
Vinteren 2023 startet nasjonalparkstyret opp restaureringsarbeidet på Styrmannsholmen. Det ble gjennomført en omfattende rydding av trær som hadde slått rot de siste 50 til 60 årene. Gran, furu, bjørk og osp har i løpet av årene gradvis overtatt øya og man kan i dag se tegn til ytterligere spredning og nyetablering av bl.a. furu. Hogstavfallet ble samlet i hauger som tørket over sommeren. I oktober og desember 2023 ble de tørre kvisthaugene brent på stedet. Det ble i denne runden også gjennomført forsøk på sviing av lyngheia, men vegetasjonen viste seg for fuktig til at brannen fikk tak. Det ble svidd av et mindre område med lynghei nord-vest, samt et parti med takrør sentralt på holmen.
På grunn av det pågående arbeidet vil man i dag møte svidde flater hvor kvisthaugene er brent, samt områder hvor det er testet sviing av lynghei. Et par steder har dessverre berget tatt skade av varmen, men dette er en avveining forvaltningsmyndigheten har tatt i planleggingen av restaureringsarbeidet.
Brannflatene og sporene av store bål på Styrmannsholmen er derfor ikke resultat av ulovlige villbål eller privat kvistbrenning, men et ledd i en langsiktig plan og skjøtsel for å reetablere kystlynghei på Styrmannsholmen. Om to til tre år kan vi oppleve ny, vital lyng og åpen lynghei på Styrmannsholmen.
Videre arbeid
Høsten 2024 eller vinteren 2025 vil nasjonalparkstyret gjennomføre sviing av de resterende områdene på Styrmannsholmen. Sommeren 2025 vil arealet få hvile, før det i 2026 slippes husdyr på beite. Beitearealet skal etter planen gjerdes inn digitalt med bruk av gps-styrte klaver. Besøkende til holmen sommeren 2024 og 2025 vil derfor møte et brannpåvirket landskap.
Basert på erfaringene med rydding, sviing og evaluering av beite, vil man om en del år vurdere om tilsvarende arbeid skal igangsettes på Larsholmen.
Les mer!
Du kan lese mer om kystlynghei som naturtype, trusler og skjøtselsmetoder ved å følge linken til Kystlynghei (miljodirektoratet.no)
Figuren til høyre som viser syklusen for lynghei er hentet fra brosjyren «Lyngsviing» utgitt av Miljødirektoratet. Brosjyren kan lastes ned ved å følge linken Brosjyre om lyngsviing
