Under vann
Utforsk det rike livet under vann i Jomfruland nasjonalpark – fra frodige tareskoger og ålegrasenger til skjellsand og skjulte oppvekstområder for fisk, krabbe og hummer. Her finner du naturtyper som er avgjørende for det marine mangfoldet langs kysten.
Tang og tareskoger
Jomfruland nasjonalpark har spesielt store og rike tareskoger som har betydning for hele områdets kystøkosystemer og som bidrar med viktige økosystemtjenester, også utenfor nasjonalparken. Det er registrert 45 tareskoger i nasjonalparken med et samlet areal på over 12 000 daa. Seksten av dem med et samlet areal på over 11 000 daa er vurdert til å ha nasjonal verdi. De største og mest sammenhengende tareskogene ligger på utsiden av Jomfruland og videre nordøstover. Ved sterk vind skylles tang og tare opp på strendene på Jomfruland og Stråholmen og danner tang- og tarevoller som har stor betydning for smådyr, fugl og planter. Tare som transporteres ut til dypområdene har stor betydning, når brytes ned og tas inn i næringskjeden.
Bløtbunn
Bløtbunnsområdene i strandsonen består av mudder eller leirholdig sand og det øverste området tørrlegges helt eller delvis ved lavvann. De største områdene er på innsiden av Jomfruland og Stråholmen. Bløtbunnsområdene kan se livløse ut, men har et rikt, dyreliv som lever nedgravd. Områdene er derfor viktige som beiteplasser for vadefugler, andefugler, krepsdyr, kutlinger og flyndre med flere.
Ålegras
Ålegrasengene har en lignende funksjon som tareskogene, men er å finne i grunne områder med bløt bunn (sand). Ålegraset vokser fra fjæra og ned til ca. fem meters dyp og kan danne reine enger eller blandingsbestander sammen med tang. Størrelsen på ålegraset varierer fra noen desimeter til lange planter på en meter. Det er en rik produksjon i ålegrasengene med opptil flere ti tusen snegl, muslinger og krepsdyr på en kvadratmeter. Ålegrasengene er regnet for å være spesielt viktig som oppvekstområder for torsk.
Moreneryggen
Undervannsmorenen er i stor grad en forutsetning for naturtypene og det biologiske mangfoldet. Rullesteinene på sjøbunnen er voksested for store og sammenhengende tareskoger og et rikt dyreliv som finner skjul mellom steinene. Sannsynligvis er disse steinurene viktige oppvekstområder for både krabbe og hummer.
Skjellsand
Skjellsand blir dannet over lang tid på innsiden av holmer og skjær, i lommer ute i havet og særlig på steder med sterk strøm der det samler seg skallrester. Skjellsanden har ofte en rik og spesiell bunndyrfauna. Den er gyte- og oppvekstområde for flere fiskearter og blir brukt av store krepsdyr ved skallskifte og parring.
På land
Opplev de ulike innfallsportene til Jomfruland nasjonalpark – fra svaberg og tareskoger på Stangnes til historiske øysamfunn, skjærgårdsidyll og unike kulturlandskap på Jomfruland og Stråholmen. Her finner du naturopplevelser både til fots, på sykkel, med kajakk eller båt.
Stangnes
Stangnes er nasjonalparkens sørligste innfallsport og det eneste stedet i nasjonalparken med fastlandsforbindelse. På Stangnes finner du blankskurte svaberg, bløtbunnsområder, sandbunn og tareskoger. Det gamle kystbruket på Stangnes er i dag DNT-hytte med åpen kafe gjennom sommerhalvåret.
Portør
Selve Portør ligger utenfor nasjonalparken, men er et godt utgangspunkt for å oppleve holmene som ligger mot øst. Styrmannsholmen, Urholmen, Teineskjæra og Flatholmene rammer inn en mini-skjærgård med grunne områder med en rik marin flora og fauna. Området kan oppleves med kajakk og padlebrett på rolige sommerdager.
Skrata
Skrata er en liten samling holmer sør-øst for Skåtøy. Holmene er et populært utfartssted gjennom hele sommeren. Øya er delvis tilrettelagt med toaletter og fortøyningsbolter. Holmene er kun tilgjengelig med egen båt eller kajakk.
Jomfruland
Jomfruland er den største øya i nasjonalparken. Kun 20% av Jomfruland er nasjonalpark, men hele øya er Utvalgt kulturlandskap. Øya er tilgjengelig med ferge fra Kragerø. Motorferdsel på øya er strengt regulert og forbudt i nasjonalparken, så du tar deg best frem til fots eller på sykkel. Øya har to fergeanløp og i Tårnhagen finner du nasjonalparkens besøkssenter. I sommerhalvåret er det åpne serveringssteder og kafeer.
På Jomfruland er Raet lett synlig. Det gjelder spesielt rullesteinstranda på utsida, men også de ubevokste strandvollene inne på øya. Dette er den lengste strekningen av Raet i Sør-Norge som er lett synlig og dessuten er lett tilgjengelig. Blant rullesteinene kan vi finne bergarter fra store deler av Østlandsområdet.
Stråholmen
Det kom fast bosetting på Stråholmen i 1634. I 1801 bodde det 20 personer på Stråholmen og omtrent det samme i 1831. Folketallet økte på 1800-tallet til 49 personer i 1875. Losstasjonen ble lagt ned i 1916. Etter det var livsgrunnlaget begrenset til jordbruk og fiske. Fra 1954 har Stråholmen vært uten fast bosetting.
Om lag 60% av Stråholmen er i dag nasjonalpark og landskapsvernområde. Den sørlige delen av Stråholmen er sjøfuglreservat med ferdselsforbud fra 15. april til 15. juli.
Øya er i dag organisert i et beitelag som driver en besetning med villsau som går ute hele året. Stråholmen har et rikt og variert kulturlandskap. Øya er kun tilgjengelig med egen båt, kajakk eller taxibåt. Telting er kun tillatt på Østerøya.
Geologi
Nasjonalparken er preget av Raet som ligger som en massiv rygg i sjø og på land i hele parkens lengde.
Iskappen som dekket Norge under siste istid hadde sin største utbredelse for ca. 20 000 år siden. Den begynte å smelte og iskanten trakk seg tilbake. I en kaldere periode fra 12 800 til 11 700 år før vår tid rykket breen fram og ble liggende nesten stille. Breen og smeltevannet tok med seg løsmateriale fram til brefronten og dannet en undersjøisk rygg som flatet ut landskapet. Områdene innenfor brefronten var mer eller mindre reinskrubbede og landskapet der er kupert, preget av formasjonene i berggrunnen.
Opprinnelig lå ryggen på 135 meters dyp. Da landet ble kvitt vekten av iskappen, begynte det gradvis å stige.
I berggrunnen er det grunnfjellsbergarter, ca. en milliard år gamle. En gang utgjorde det som i dag er øyer, holmer og skjær de dype røttene av en mektig fjellkjede. Fjellene er tæret bort og vi det vi ser i dagen er omdannede bergarter som kvartsitter og amfibolittiske gneiser.
Berggrunnens overflate på land og ute i sjø er kupert. Lagstrukturer er synlige parallelt med kysten. Under de siste istidene er overflaten slipt og skurt til vakre svaberg og spennende strukturer.
Du kan lese mer om nasjonalparkens geologi på Hjem | Geoparken
Aktiviteter og arrangement
Vi tilbyr gratis, pedagogisk forankrede opplegg for barnehager og skoler. Gjennom lek og praktiske aktiviteter jobber vi med natur og miljø, friluftsliv og kulturhistorie, i tråd med rammeplan og læreplaner. Dere kan besøke oss på besøkssenteret, møte oss ute i felt, eller vi kommer på besøk til dere.
Barnehager
For barnehagebarn i alderen 3-6 år tilbyr Besøkssenter Jomfruland nasjonalpark opplegget om «Maneter». Med livet i havet som utgangspunkt får barna oppleve naturmangfold fra sitt nærmiljø. En naturveileder kommer på besøk og sammen utforsker og undrer vi oss gjennom lek og aktivitet. Vårt mål er å skape nysgjerrighet og naturglede, og samtidig øke bevisstheten om menneskets rolle i naturen.
På våren inviterer vi i tillegg skolestartere Kragerø kommune til å delta på Den store barneHAVdagen. Denne dagen blir barna kjent med det spennende livet i fjæra, og kanskje også noen fremtidige klassekamerater?
Barneskole
For elever på 5.-7. trinn tilbyr vi undervisningsopplegget «Forskning i Fjæra». Undervisningen foregår i perioder på vår og høst i Kragerø eller på Jomfruland. Opplegget dekker et utvalg kompetansemål fra læreplanen, og gjennom nærkontakt med dyr fra havet og fjæra får elvene se ulike organismers særtrekk på nært hold. Vi ønsker å skape naturglede og styrke forståelsen av økologiske og kulturelle sammenhenger ved å utforske og lære om naturen, i naturen.
Send forespørsel til post@jomfrualndbesokssenter.no
For 6. trinn tilbyr vi et skreddersydd undervisningsopplegg rettet mot kompetansemål i naturfag for mellomtrinnet, lærer elevene her om livet i havet, i felleskap.
På denne måten undrer vi oss i sammen over organismers fellestrekk, levemåter og hvordan disse skaper en sammenheng i økosystemet.
Se link for påmelding her: Livet under overflaten – Jomfruland – Et hav av undring