Stormen Amy traff Jomfruland med full styrke natt til 4. oktober 2025. Kraftig vind veltet og knakk trær over store deler av øya – også inne i Jomfruland nasjonalpark. Sporene etter stormen vil være synlige i lang tid framover.
Når våren kommer og flere mennesker besøker øya, får vi mange spørsmål om veltede trær, opprydding og hvordan skogene i nasjonalparken forvaltes. I dette innlegget ønsker vi å forklare hva som er gjort – og hvorfor mye av det som har falt, får bli liggende.
Hva innebærer nasjonalparken?
Jomfruland nasjonalpark ble opprettet i 2016 for å ta vare på den varierte naturen og det rike biologiske mangfoldet i skjærgården. Hele 98 % av nasjonalparken er marin natur, mens de resterende 2 % består av land på Jomfruland, Stråholmen og holmene mellom Risør og Bamble.
Bare deler av øyene er vernet:
- ca. 20 % av Jomfruland
- ca. 50 % av Stråholmen
På land finnes det flere skjøtselsavhengige naturtyper, som slåtteenger, beitemarker og skoghagemarker. Disse er skapt gjennom lang tids tradisjonelle bruk, og er avhengige av aktiv skjøtsel for å overleve.
Skjøtsel der naturen trenger det
Hvert år gjennomfører nasjonalparkstyret tiltak for å ivareta formålet med vernet, i tråd med verneforskriften og forvaltningsplanen. De fleste tiltakene på land handler om å hindre gjengroing og bevare åpne kulturlandskap som er viktige for sjeldne planter, insekter og fugler.
Fraflytting, færre beitedyr og mindre slått truer i dag disse naturtypene – ikke bare på Jomfruland og Stråholmen, men over hele landet. Derfor ryddes kratt, beitemarker holdes åpne og blomsterenger slås fortsatt.
Skogen – natur med friere utvikling
I tillegg til det åpne kulturlandskapet har Jomfruland nasjonalpark også skog:
- Rundt Tårntjernet dominerer gran og furu, med svartor og andre fuktelskende treslag i sumpområdene.
- Fra Friluftskirken og nordover dominerer edelløvskog med eik, ask og alm, med innslag av bjørk og furu ytterst mot kysten.
Dagens skoger er et resultat av mange års menneskelig bruk, valg og fravalg. Men innenfor nasjonalparken er målet for skogen nå annerledes enn tidligere.
Hvorfor lar vi veltede trær bli liggende?
For skogene i nasjonalparken innebærer vernet mer fri utvikling av naturen. Det betyr blant annet:
- Mer stående og liggende død ved
- Viktige leveområder for insekter, sopp, fugl og moser
- Naturlige prosesser får virke uten inngrep
Den enkleste – og beste – måten å oppnå dette på, er å la trær som faller bli liggende. Stier og veier holdes åpne av hensyn til ferdsel og sikkerhet, men skogen rundt vil over tid kunne oppleves som mer uoversiktlig og «rotete».
For mange som har brukt Jomfruland i flere tiår, kan dette oppleves som uvant, og i kontrast til tidligere tiders skjøtsel og behov. Det som kan se ut som mangel på opprydding, er i realiteten bevisst og kunnskapsbasert forvaltning.
Ulike mål for ulike naturtyper
Som forvaltningsmyndighet må nasjonalparkstyret skille mellom:
- Natur som trenger aktiv skjøtsel (slåtteenger, beitemarker, kantsoner)
- Natur som har det best med fri utvikling (skogsområder som Tårnskogen og eikeskogen)
Derfor kan du oppleve at åpne områder holdes ryddige og beitet, samtidig som veltede trær får ligge i skogen.
En rik og variert skog er en rotete skog
Det som kan se uryddig ut for oss mennesker, er ofte selve grunnlaget for livet i skogen. Vindfall, døde trær og naturlige forstyrrelser er en viktig del av det mangfoldet nasjonalparken er satt til å bevare – for oss, og for framtidige generasjoner.
