En av landets største bestander av villepletrær finnes på Jomfruland. Du kan hjelpe dem ved å rydde litt rundt dem så de får plass og lys. Du kan også hjelpe dem ved å fjerne hageepletrær så de ikke krysser seg med dem.

Norsk genressurssenter har kartlagt og undersøkt arvestoffet til mange av villepletrærne nord på Jomfruland. Undersøkelsene viser at en stor del av dem er genetisk reine villepler – en langt større andel enn det som er vanlig andre steder.

Villeple krysser seg med hageeple. At det er forholdsvis få hageepletrær på Jomfruland og at avstanden til øyene lenger inn er såpass stor at insekter i liten grad tar med seg pollen derfra, er antakelig forklaringen på at de aller fleste er villepletrær.

I tillegg til at villeplene er naturlige og bør bevares, kan de bli viktige som genressurs i framtida. Blant annet kan klimautviklingen kreve nye egenskaper hos hageepletrær i fruktdyrkingen – egenskaper som kanskje kan hentes fra villeple.

Villepleblomster. Foto: Per Arvid Aasen

Villepleblomster. Foto: Per Arvid Aasen

Det er to ting du kan gjøre for å hjelpe villeplene:

  • Trærne trenger lys og rom rundt seg. Hvis du du har å gjøre med et villepletre, rydd vekk busker, kratt og andre trær som står rundt. Hvis det er hagtorn, liguster, geitved, korsved, eik eller klatrende kaprifol – la dem stå.
  • Den genetiske påvirkningen fra hageeple gjennom kryssbestøvning bør være minst mulig. Hvis du har et hageepletre eller et tre som ser ut til å være krysning mellom hageeple og villeple – fjern dem. Det kan gjøres ved å felle, bore noen hull i stubben og fylle i vanlig salt. Skulle det komme nye skudd, fjern dem etter hvert. Det kan ta noen år.

I nasjonalparken nord på Jomfruland vil det i 2020 bli ryddet rundt ca. 10 større villepletrær. Omtrent 20 hageepletrær og krysninger mellom hageeple og villeple vil bli felt og etterbehandlet.

Villeple er den eneste arten i epleslekten som vokser vilt i norsk natur. Treet finnes spredt langs kysten fra Østfold til Trøndelag

Villepletre. Foto: Per Arvid Aasen

Villepletre. Foto: Per Arvid Aasen

Frittstående trær har vid krone, som regel med et virvar av greiner. Greintorner er vanlige. Villeplet vokser oftest som et lite tre, omkring 4-5 meter høyt, men kan bli over 10 meter.

Årsskudd, knopper og blad er helt glatte uten hår. Langskuddene er tynne. Blomsterknoppene er som regel vakkert røde og kronbladene får et rødskjær på utsiden. Kronbladene er ca. 16-20 mm lange på villeple, mot ca. 20-35 mm hos hageeeple. Blomstring er som regel i siste halvdel av mai. Det er vanlig med 6 blomster i kvasten.

Villepler. Foto Per Arvid Aasen.

Villepler. Foto Per Arvid Aasen.

Villeplene er gule-lysgrønne-grønne, inntil 3-4 sammen i et knippe, men blir ofte gule på bakken. De er modne i september-oktober. Formen er rund – knudrete, ofte noe tilspisset, diameter 20-40 mm og vekten er omkring 10 gram, med lange tynne stilker, ofte lengre enn selve eplet.

Smaken er sur og sammensnerpende bitter. De fleste som smaker et ekte villeple, vil mene at det er bortimot uspiselig. Det har likevel blitt brukt opp gjennom tidene, blant annet til eplegele’.

Den bitre smaken og fullstendig fravær av hår er de viktigste og beste kjennetegnene på villeple.

Epler med varierende innslag av rød farge, med diameter større enn ca. 40 mm og vekt over 20 gram og korte, lubne stilker sammen med friskere, mer syrlig smak, indikerer innslag av hageeple. I det hele tatt er hageeple større på alle måter. De har tykkere kvister og knopper, større epler og blomster. Blant krysningene kan det være alle mulige overganger.