Det er store tareskoger i den ytre delen av nasjonalparken. Så mye som kanskje 60 000 tonn blir produsert hvert år. Det meste som løsner forsvinner ut i dypet der den  er et viktig grunnlag for blant annet reke som er bærebjelken i fiskeriene i Telemark.

 Noe av tanga og taren driver inn på strendene. Det følger med krepsdyr og snegler som er gourmetmat for fuglene.  Etter hvert blir det også mye fluelarver som fuglene spiser.

Tanghenting 6. mars 2019. Foto: Morten Johannessen

 

Tidligere ble tang og tare brukt som gjødsel i jordbruket. Tang er rik på nitrogen og egner seg godt til potetdyrking. Før bølgene tok tangen med seg tilbake til sjøen igjen, var det viktig å berge den. Derfor ble den fraktet bort fra strendene og lagt i hauger på spesielle tangplasser. Seinere ble den kjørt til jordene der den skulle brukes. Både på Jomfruland og Stråholmen var det mer tang enn de hadde bruk for selv, og mye ble solgt og fraktet ut med båt.

Det er nå dratt opp en god del tang og tare som er lagt i haug ved Tangbukta på Jomfruland.  På bildene kan du se hvordan Paul Tisjo og Runar Eikenes gjorde jobben.

Tanghenting 6. mars 2019. Foto: Morten Johannessen

 

Tanken er at flere vil kunne se hva som er historien bak tangplassene som det er flere av på Jomfruland. De er lett synlige der de ligger grønne og fine ute på rullesteinstranda, men de færreste tenker kanskje ikke over hvorfor de har blitt slik. 

Sammen med steingjerdene, er tangplassene de mest særegne kulturminnene på Jomfruland og Stråholmen.Vi setter opp en plakat rett ved siden av tanghaugene, forhåpentligvis før sommeren.

Tanghenting 6. mars 2019. Foto: Morten Johannessen